Fotografi er fotografi, og kunst er kunst…?

Et sterkt engasjement i kjølvannet av Fotogalleriets siste utstilling, ”The Camera Show”, viser at brukerne på foto.no ikke står i veien for en lang diskusjon om fotografiets status som kunst, hva og hvem som avgjør såkalt ”god” kunst. Hva er det med et fotografi av et Kiev 88 som fremmer denne debatten?
Jeg er den første til å innrømme at kunst ofte er vanskelig å forstå. Og det er et av poengene jeg vurderer når jeg skal anmelde utstillinger, i hvilken grad kommer kunstnerens konsept frem? En annen problemstilling som ble tatt opp på diskusjonsforumet var ”hva er god og dårlig kunst?”. Og det var vel i denne sammenhengen det kritiske blikket falt på kunsthistorikeren som noen mente ikke kunne uttale seg om fotografi, fordi fotografi ikke er kunst. Problematikken rundt fotografiets status som kunst er like gammel som mediet selv, derfor syns jeg det er fåfengt og ytterst uinteressant å ta det opp – av den enkle grunn at vi bør ha kommet lenger. Det er helt på sin plass å stille seg kritisk til om et verk er kunst eller ikke, men da bør drøftingen baseres på andre kriterier enn kunstnerens valg av medium. Dersom vedkommende mener det avhenger av kunsthistorikerens kompetanse, er jeg også uenig da jeg selv har både teoretisk og praktisk utdannelse innen fotografi.

Et av argumentene brukt for å forklare hvorfor det er vanskelig å forholde seg til tre av fotografiene utstilt på Fotogalleriet som kunst, er: ”Problemet ditt er sannsynligvis at du ikke har en Master i kunsthistorie. Da ville du formodentlig forstått det. Eller hvis du regelmessig drikker kaffe på Archimboldo.”

Jeg drikker ikke kaffe regelmessig på Archimboldo, men jeg har en mastergrad i kunsthistorie, nærmere bestemt om fotografiske selvportrett. I tillegg faller jeg inn i kategorien over ”dem som lever av å ”forstå” dem” (forstått som kunstverk). Det blir rettet et kritisk blikk mot kunsthistorikerens ”evne til å uttale seg om fotografi”. Men min rolle som utdannet kunsthistoriker og kritiker er ikke å overbevise folk om hvorfor de skal høre på meg, og hvorfor de skal mene det samme som meg. Det er faktisk helt frivillig å lese uttalelsene til en kritiker, du MÅ heller ikke gå på den utstillingen jeg finner interessant. Men når det er sagt, så kan jeg kalle meg et fagmenneske fordi jeg i tillegg til faglig tyngde har en dyp interesse for både teoretiske og formale aspekter ved kunst, og spesielt fotografi. Derfor kan jeg forhåpentligvis påpeke interessante referanser og sette kunstverket inn i andre kontekster slik at betrakteren ser nye sider ved et kunstverk. Det handler ikke nødvendigvis om å forstå noe. Veldig få kunstverk er utstyrt med en fasit.

Jeg er heller ikke enig i den ene debattantens påstand om at forbindelsen mellom kunst og fotografi nødvendigvis er frivillig. Det er mange eksempler der kontekstualiseringen av en gjenstand avgjør status som kunstverk, som for eksempel noen av verkene til Richard Prince. Det er den kunstneriske intensjonen som er avgjørende. Det første og beste eksempelet på dette er selvsagt Duchamps pissoir, et annet eksempel er Christopher Williams` Kiev 88. Men kunstnerisk intensjon står ikke i et kausalt forhold til kvalitet. Eller som debattantene sier: ”god kunst”.

I debatten på foto.no kom ingen inn på konseptkunsten. Jeg er den første til å innrømme at mye konseptkunst er veldig vanskelig å forholde seg til – og er ofte laget nettopp for at folk ikke skal ”forstå”. Men det må være noe ved et verk som trigger nysgjerrigheten min – akkurat som de tre fotografiene til Williams har gjort.

Jeg syns debatten på foto.no tar opp veldig mange interessante problemstillinger rundt kritikk, kunst og fotografi. Debatten tok utgangspunkt i dette sitatet: ”Utstillingen utfordrer vår oppfatning av fotografi som medium, og handler dermed mer om fotografi som fenomen, enn om fotografiene i seg selv.” Debattanten spør deretter på hvilken måte Williams fotografier av et Kiev 88-fotografiene er utfordrende.

Jeg satte også spørsmålstegn ved om disse fotografiene var produktet av et interessant kunstprosjekt, noe jeg alltid gjør, men jeg lar ikke spørsmålstegnet henge i løse luften. Man må jo la tvilen komme tiltalte til gode! Derfor fant jeg et intervju med Williams hvor han forteller historien bak de mye omtalte fotografiene av Kiev 88. Jeg vet ikke om debatten vil stilne eller oppildnes nå, men her er i hvert fall en gjenfortelling av det Christopher Williams fortalte i et intervju med David Zwirner i Artforum, mai 2007.

Bakgrunnen til fotografiene finner man i 1960-70-talls konseptkunst. Kunstneren forteller at han var interessert i den kalde krigen, og gjenoppbyggingen av kulturelt liv i etterkrigstiden, spesielt Amerikaniseringen av europeisk populærkultur. Han ønsket å kommentere europeisk resepsjon av pop art. Kunstneren ville skape bilder som representerte Russland og USA, og som reflekterte den fotografiske kulturen under den kalde krigen. Han valgte å begynne med et bilde av et kamera, nemlig Kiev 88. Kameraet ble produsert ved fabrikken Arsenal i Ukraina. Derfor så kunstneren det som et østeuropeisk kulturobjekt, en kopi av et Hasselblad. Kameraet har en interessant historie som er forbundet med både bilde og objekt. Arsenal var egentlig en ammunisjonsfabrikk, men fabrikken ble stoppet under revolusjonen i 1918. På slutten av andre verdenskrig tilegnet Russland seg teknologien av tyske bedrifter, slik at de kunne begynne å bygge kameraer. Da startet de Arsenal igjen, og begynte å produsere Kiev 88. Derfor ligger det en politisk historie bak Kiev 88 om den russiske revolusjonen, appropriasjon av metodene for å produsere fotografiapparater og ideen om konsumvaren. Kiev 88 er en replikasjon av et Hasselblad; en original hvis status er bestridt. Noen mener kameraet opprinnelig var en tysk produksjon som svenskene fikk tak i under krigen, mens andre mener at det er en svensk design. Williams ønsker å kommentere ideen om sosial forandring i disse bildene. Dette kommer ikke frem på en selvsagt måte, men ideen om å raskt kunne ta bilder som inneholder historier om forandring er viktig for kunstneren, spesielt i Amerika hvor sosial forandring eller å uttrykke en avvikende mening virker å være en håpløs og nostalgisk idé, avslutter Williams i Artforum i mai 2007.

___________________________________________________________

Relatert diskusjon:

http://foto.no/cgi-bin/diskusjon/lesTraadHier.cgi?id=389583
___________________________________________________________

Har du synspunkter på denne kommentaren? Send et leserinnlegg til desk(at)foto.no
Christopher Williams -
Christopher Williams
Kiev 88, 4.6 Ibs. (2.1 Kg), Manufacturer: Zavod Arsenal Factory, Kiev, Ukraine. Date of Production: 1983-87, Douglas M. Parker Studio, Glendale, California.
Christopher Williams -
Christopher Williams
Kiev 88, 4.6 Ibs. (2.1 Kg), Manufacturer: Zavod Arsenal Factory, Kiev, Ukraine. Date of Production: 1983-87, Douglas M. Parker Studio, Glendale, California.
Christopher Williams -
Christopher Williams
Kiev 88, 4.6 Ibs. (2.1 Kg), Manufacturer: Zavod Arsenal Factory, Kiev, Ukraine. Date of Production: 1983-87, Douglas M. Parker Studio, Glendale, California.

Relaterte artikler Relaterte artikler:
Varsle Foto.no
Som innlogget kan du kommentere artikler.
Artikkelkommentarer
Ingen har kommentert denne artikkelen enda
Eller kommenter via Facebook:
Åpne uskalert versjon i eget vindu